Kunstnerne har bearbeidet forkullede trestokker og med det utforsket kontrasten mellom de brente og trehvite overflatene. Deler av trestokken er bevart i sin opprinnelige brente form fra en påtent brann, mens andre partier er bearbeidet ved hjelp av ulike treskjæringsteknikker og den japanske teknikken shou sugi ban som viderefører det brente uttrykket. Harde og myke overflater beveger seg over i hverandre, der de ni stokkene til sammen danner et helhetlig bilde. Med rå furu, beskåret, med forkullede partier i en skjør, mørkbrent overflate, fortsatt luktende av ild, appellerer kunstnerne til noe urgammelt i oss og vår nordiske historie gjennom flere av sansene.

Med Bothner og Uelands bakgrunn innen arkitektur og landskap falt det naturlig å fokusere på verkets dialog med rommet, og installasjonen innehar tydelige optiske virkninger fra ulike perspektiver.

Prosessen med å finne skjønnhet i materialer som de fleste ville betraktet som avfall har vært spesielt givende, og gjennom bearbeiding på materialenes premisser utforsker de vår forståelse av kunst.

Samtidig er en viktig drivkraft i deres arbeid å alltid jobbe i en bærekraftig kontekst, og formidle denne tematikken ut til sitt publikum. Kunstnerduoen arbeider derfor bestandig med gjenbruksmaterialer som utgangspunkt for sine prosjekter. I dette prosjektet fant Ueland og Bothner verdi i garderobebyggets materialer, historie og nærhet til skolen og fikk hentet ut et bredt utvalg før rivingen. Dermed begynte en rik utforskning av materialenes potensial og iboende skjønnhet.

Verkene er del av EU-prosjektet ARV i samarbeid med SINTEF og Oslobygg og har fått støtte av Bergesenstiftelsen og Sparebankstiftelsen.